Eventyret om Trollpikken startet for lenge, lenge siden, før bestefar, før dinosaurene – ja, til
og med før det var et eneste kryp på jorden. Her, under og inni et kjempemessig fjell ble
Trollpikken til, født fra rødglødende smeltet stein. Gjennom tidens tann forsvant fjellet sakte
men sikkert, og Trollpikken ble løftet høyere og høyere opp fra jordens mørke dyp. Varme
tider – mye varmere enn vi har det i dag – og kalde tider – mye kaldere enn vi har det i dag –
passerte og tærte på fjellet. Det gikk langt og lenge, og Trollpikken fortsatte å stige og stige,
helt til den en dag endelig kunne kjenne frisk bris. Men da, på en kald dag kjørte en isbre over
landet. Dette var den siste av mange tykke isbreer som hadde passert.
Det ble varmere, solen skinte og isen smeltet bort. Steiner tittet frem her og der – noen så ut
som nisser, noen så ut som troll, og noen så ut som det villest fabeldyr bare fantasien din kan
skape. En av disse steinene så ikke ut som noe. Det stod rett opp, trangt klemt inn mellom
fjell, og ønsket mer enn noe annet å komme seg ut i solen.