Månen

Hver skyfri kveld og natt skinner månen på himmelen vår. Fra jorden har det lysende og grå objektet på himmelen vært opphav til mange myter og historier. Dyr ble for eksempel slaktet på voksende måne fordi man trodde det gjorde kjøttet mørere, og noen mennesker trodde man ble omvandlet til varulver ved fullmåne. I gresk mytologi var Artemis månens og det frie naturlige livs gudinne, mens inuittene på Grønland hadde måneguden Anningan.

I dag vet vi at månen består av bergartene anortositt og basalt, og at den skinner på himmelen på grunn av at den reflekterer lyset fra solen. Den beveger seg rundt jorden i en elliptisk bane hvor den gjennomsnittlige avstanden til jorden er omtrent 60 jordradier (384 405 km), og man sier at den har en bunden rotasjon. Dette vil si at man alltid ser den samme siden av månen fra jorda.

På vår nattehimmel har månene noen skinnende og lyse partier, og mørke og grå partier. De lyse områdene er slettelandskap som ble til når månen størknet for omtrent 4,5 milliarder år siden. Da fløt de lettere mineralene opp over jernrik smelte og størknet på overflaten som bergarten anortositt. De mørke områdene skyldes en lenger periode med vulkansk aktivitet som fant sted senere, for mellom 4,1-3,1 milliarder år siden. Man mener at den vulkanske aktiviteten skyldes gjentatte kollisjoner med store meteoritter. Denne vulkanske bergarten kalles månebasalt. Senere har månen blitt truffet av utallige mindre meteoritter som har skapt alle de små kratrene som man kan se på månens overflate med teleskop. Over bergartene på månen finner man et tykt dekke av støv, kalt månestøv eller regolitt, som er dannet på grunn av kollisjon av meteoritter og kosmisk stråling. Det er i regolitten at astronauter har etterlatt de kjente fotsporene som man ser på månens overflate (bilde «Google_merket_for_gjenbruk»).

Illustrasjonen viser en av teoriene man har for hvordan månen er dannet, og som er den teorien med størst tilslutning i dag. Denne teorien går ut på at et himmellegeme krasjet i jorden. Dette gjorde at støv og stein ble slynget ut i verdensrommet, hvor det etter hvert samlet seg og dannet månen. Andre teorier for månens dannelse er at månen er dannet som en liten planet i nærheten av Merkur og senere vandret ut i solsystemet og fanget opp av jordens gravitasjon, eller at både månen og jorden er dannet av masse små partikler som feste seg sammen på omtrent det samme tidspunktet.