delta & lær

Kulturarv

 

 Magma UNESCO Global Geopark består av kommunene Eigersund, Sokndal, Flekkefjord, Lund og Bjerkreim, og inkluderer fylkene Rogaland og Vest- Agder sør- vest i Norge. Området har fått tildelt status som UNESCO Global Geopark takket være den internasjonale geologiske betydningen området har, og for arbeidet som er gjennomført siden 2006 innen bærekraftig utvikling. Samtidig viser det seg også at Magma Geopark har mye viktig å vise til innen det kulturelle og historiske aspektet. 

Etter istiden begynte menneskene i området å organisere seg i landsbyer. Disse ble stadig mer komplekse inn mot den såkalte pre-vikingetiden. Arkeologiske gjenstander fra pre-viking-, viking- og migreringsperioder har blitt oppdaget på flere steder i Magma UNESCO Global Geopark.

I denne delen av Norge er synergien mellom det unike landskapet, som hovedsakelig består av anortositt, magmatiske bergarter og utvikling gjort av mennesker, tydelig i de eldgamle bosetningene som har blitt avdekket. Den spesielle kjemiske sammensetningen av anortositt, som gjør at den er svært fattig på mineraler, fører til at det er svært lite vegetasjon som trives her. Området bærer også spor av de mange istider som har dekket området, og den naturlige erosjonen forårsaket av vær og vind.

Kombinasjonen av de ulike påvirkningene skaper stein som har forskjellige ikoniske former, men også morener, steinurer og flyttblokker. I noen områder har andre bergarter presset seg inn i anortositten. Da har det oppstått såkalte lagdelte intrusjoner. Disse intrusjonene består av lag som er vekselvis rike på lyse og mørke mineraler. Et av disse mineralene er magnetiske og kalles Magnetitt. Disse bergartene forvitrer lett, men nettopp av denne grunn gir de gode forhold for vegetasjon med sin rike jord som er rik på naturlig gjødsel, inkludert fosfor.

Som et resultat av disse faktorene kan vi slå fast at Magma UNESCO Global Geopark i stor grad er et forholdsvis flatt, steinete område som består av både fruktbar og lite fruktbar mark. I tillegg er det stor permeabilitet i det anortosittiske landskapet. Dette fører til at regnvannet klarer å filtrere dypt i bakken og gjenoppstå i form av ca. 6000 innsjøer og mange elver, som legger til rette for god spredning av menneskelige bosetninger.

Den lange kyststripen her i Sør-Vest Norge har lagt til rette for handel og reiser gjennom flere historiske epoker. Dette har også formet vår kultur og kulturarv i Magma UNESCO Global Geopark.

Noen viktige arkeologiske funn i Magma Geopark

De arkeologiske funnene kan deles inn i tre hovedperioder:

–  tidlig jernalder,

–  jernalder,

–  migrasjonsperioden.

I Magma Geopark finner vi flere kulturelle og historiske lokasjoner, men bare noen få er datert så langt tilbake i tid:

•   Den første finner vi på Rossland ved Haugen i Sokndal kommune. Dette området har blitt kategorisert som et offersted, og er datert tilbake til tidlig jernalder (500 f.kr. – 550 e. kr.). Gjenstandene består av et alter og et hode av stein. I tillegg er det registrert andre funn i nærheten, som boliger, graver, offerkar og oppreiste steiner kjent som fallossteiner. Alteret er ofte forbundet med fruktbarhetsritualer, og offer til guder i sammenheng med slike seremonier.

•   Det andre området av stor arkeologisk interesse er Solbjørgnipa. Ved Solbjørgnipa finner vi rester etter bygninger, gravsteder og dyrefeller. Disse funnene vurderes som et av de viktigste funnene i Rogaland fra Jernalderen, og er datert til 220- 500 e. kr. Ved å studere disse funnene finner man informasjon om dagliglivet og familiene, samt hvordan datidens kultur forholdt seg til både liv og død. Til tross for den imponerende størrelsen på området er gårdsbygningene ved Bue er et typisk eksempel på en jernaldergård. I tillegg til flere store runde høyder, representerer en rektangulær høyde et uvanlig gravsted. Den noe forstyrrede korte enden av den rektangulære graven avslører hvordan den ble bygget ved hjelp av en jevn rekke steiner plassert på begge sider. Den lange høyden er konstruert som en ås som strekker seg fra platået med tilgang fra nord og må ha krevd mye arbeid. Rester av et hus er synlig som lave, forstyrrede rekker med stein rett bak den rektangulære lange høyden. Både mennesker og dyr bodde i disse bygningene, og restene av steinvegger nedover på marken indikerer at dyr ble ført gjennom tilstøtende felt til et beiteområde lenger sør.

På høyden finner vi også to dyrefeller. De er ideelt plassert i forhold til terrenget, og man finner dem like over toppen av en fjellside på toppen av en bred gresslette skråning. Den større fellen er godt bevart med steiner som er synlige langs kanten, mens den minste har kollapset. Arkeologiske utgravninger i Setesdal viser at fem av seks daterte dyrefeller ble bygget i jernalderen og tidlig middelalderen. Fangstdyr anses å ha vært en supplerende matkilde for landbruksbaserte samfunn.

•   Den tredje lokasjonen av særlig arkeologisk interesse er Stoplesteinan og St. Olavsvei. Stoplesteinane består av 16 steinblokker plassert i et sirkulært mønster. Sirkelen har en diameter på 21 meter og består av steiner som måler opptil 1,2 meter. Steinsirkelen ligger på toppen av Skårabrekkå på en del av den gamle gården Årstad. Årstad var den største, og en av de eldste gårdene i distriktet. Man mener at det gamle Egersund hadde sin opprinnelse på nettopp Årstad gård sitt land, og denne gården er antatt å ha eksistert siden vikingtiden.

Det er ukjent hvorfor denne sirkelen ble bygget. Ifølge legendene kan man datere Stoplesteinane til vikingtiden (800 – 1000 e. kr.). Man antar at dette var et sted der det ble holdt ting. Tingsteder var ofte plassert på kjente og godt synlige steder, som for eksempel på en bakketopp slik som Stoplesteinan. Ting ble også ofte plassert i nærheten til gravsteder. Lignende steinsirkler eksisterer også andre steder i Norge og i Nord- Europa, men er sjeldne. Noen har blitt utgravd og klassifisert som graver fra slutten av bronsealderen (1800 – 500 f. kr.) og frem til slutten av jernalderen (500 f. kr. til 600 e. kr.). Det er fortsatt usikkert om dette er tilfellet for Stoplesteinan, men i 1930 fant man lag med aske i midten av sirkelen. Dette gir indikasjoner på at dette kan være et gammelt gravsted i stedet for et ting. En annen teori er at Stoplesteinan er et gravsted fra eldre jernalder som kan ha blitt brukt som tingsted i vikingtiden.

Immateriell kulturarv

Klokkesteiner

Klokkesteiner eller syngende steiner er en del av natur- og kulturarven som har fått lite oppmerksomhet. Det geologiske og akustiske fenomenet at enkelte steinblokker gir en metallisk eller klokkeliknende lyd når de blir slått på med mindre steiner, er kjent flere steder på kloden. Fra norsk område kjenner vi til et stadig økende antall. De har forskjellige navn, som klokkesteiner, sangsteiner, syngesteiner eller klangsteiner.

Til noen av steinene knytter det seg trosforestillinger som lokalbefolkningen har tatt vare på. I tillegg kalles mange steiner klokkesteiner fordi de er knyttet til sagn om kirkeklokker, uten at det er klang i selve steinen. Vi registrerer alle, i møtet mellom stein og meningfull lyd – mellom geologi og kulturhistorie.

Les mer om prosjektet her.

Bunandens historie

I dag er bunader mer populært enn noensinne, og det finnes ca 450 drakter og plagg som går under betegnelsen bunad. Bunadsbruken i Norge er ganske unik sett i forhold til andre land som også har egne folkedrakter som kun brukes til folkedans.

Nordmenn elsker å ta frem bunaden sin så fort anledningen byr seg, enten det er 17.mai, bryllup, dåp, konfirmasjon eller julefeiring. Bunad er også godkjent som gallaantrekk, og kan derfor brukes dersom man blir invitert på slottsmiddag.

Det var på slutten av 1700-tallet at den første interessen for de tradisjonelle folkedraktene i Norge begynte. Men det var først på midten av 1800-tallet når nasjonalromantikken bredte seg over landet, at bondekulturen og deres drakter ble sett på som verdifull. Disse folkedrakter ble en kjær motivasjonskilde for kunstnere, og etter hvert kom også nasjonalfølelsen til uttrykk hos folk flest som begynte å ta draktene i bruk.

Første perioden av 1900-tallet ble mange av bunadene som vi kjenner i dag komponert. Det typiske for disse bunadene var at man skulle ha hvit, brodert skjorte og bunad i ull med forskjellig farge på liv og stakk, og med hjemmesydde broderier. Rundt århundreskiftet hadde også Hardangerbunaden festet grepet, og ble kalt for «nasjonalen» eller nasjonaldrakten. Bunaden gikk som en farsott over hele landet og selv i Setesdal fikk man hardangerbunad.

Informasjon fra :https://www.bunadrosen.no/bunadens-historie

Norsk ull

Sauen er et av våre eldste husdyr i Norge. Vi har lange tradisjoner for å ta vare på og bruke ulla. Det finnes over 14 000 gårdsbruk med sau i Norge, spredt over hele landet. På disse er det i underkant av en million vinterfôrede sauer som får i overkant av halvannen million lam. Til sammen produseres det årlig over 4 000 tonn norsk ull.

En produksjon basert på lokale ressurser

Man antar at sauen kom til Norge for over 6 000 år siden. Sauen var et av våre tidligste husdyr. Siden da har beiting, slått og annen utmarksbruk vært med å forme et variert og innholdsrikt landskap.

Norge har relativt sett lite landbruksjord. Bare 3 % av det norske landarealet er dyrket mark. Av det dyrkede arealet er to tredjedeler best egnet til grasproduksjon. Store fôrressurser er også tilgjengelig i utmarka. Om sommeren slippes 2,4 millioner dyr, av disse 2,1 millioner sauer, på beite i utmark. Mesteparten av det sauen spiser, er gras og annet grovfôr. Slik klarer sauen å utnytte ressurser som ikke kan brukes til menneskemat direkte, og omdanne disse ressursene til høyverdige produkter som kjøtt og ull.

Magma geopark støtter di lokale ullprodusenter.

Informasjon fra: https://www.norilia.no

GEOfood EDU

GEOfoodEDU er et toårig prosjekt, finansiert av NORA (Nordic Atlantic Cooperation).

 GEOfoodEDU, ledet av Magma Geopark, vil jobbe med å utvikle innovative strategier for bærekraftig utvikling, og jobbe for å legge til rette for god praksis relatert til matforbruk gjennom utvikling av skreddersydd læremateriell.

GEOfoodEDU har som mål å utvide bruk av merkevaren til NORA-regionen, med lokale matprodusenter, restauranter, incitament til bruk av km-null næringskjede og bruk av tradisjonell regional mat. GEOfoodEDU-partnerne vil undersøke muligheten for å lage GEOfood-ruter skreddersydd for «slow travel» og basert på lokal kulturarv.