Tronåsen – en av de farligste delene av Monte Carlo Rally

Veien over Tronåsen, på grensa mellom Rogaland og Vest-Agder, ble bygd som en del av Den Vestlandske hovedveg. Den sto ferdig i 1844 og var den vanskeligste strekningen på Den Vestlandske Hovedvei. Veien ble bygd for hestetransport, men selv med lett vogn eller karjol var det tungt for hesten.

Tronåsen er enveiskjørt fra Tronevik (Rogaland) med personbil og minibuss. Det er anlagt rasteplass med informasjonstavler i Tronevik. Videre er det anlagt rasteplass på toppen av Tronåsen, hvor du kan nyte den overveldende utsikten ut over Lundevannet. Fra Sira kan du kjøre et stykke opp Tronåsen før veien blir enveiskjørt. Derfra er det mulig å spasere til toppen. Veien over Tronåsen er sesongåpent fra 1. mai til 1. september.

Kultur og historie

Tronåsen ble åpnet i 1844 og fungerte som hovedvei fra Stavanger til Kristiansand i 100 år, frem til 1945. Den var kjent som den vanskeligste delen av veien langs sørkysten med en gradient på 1: 3 og 11 skarpe svinger. Det var ikke uvanlig å skyve biler og busser opp bakken. I 1931 ble Tronåsen ansett som en av de farligste delene av Monte Carlo Rally. Mange biler ble ødelagt i forsøket på å passere Tronåsen. Det arrangeres hvert 5. år et svært populært veteranbilløp over Tronåsen, og hvert år arrangeres Tronåsmarsjen.

Tronåsenvegen ble fredet i 2009.

Broer langs Den Vestlandske hovedvei

Langs Den Vestlandske hovedvei er det bygd opp flere fine broer. Mest vanlig var steinhvelvbroer, som det er flere av i tilknytning til Tronåsen. Det er to i Tronevik og en på Sira. Slike broer ble tatt i bruk i Norge allerede på 1600-tallet, og de har hatt en meget god bæreevne selv med stor biltrafikk. Broene i dette området er fra rundt 1840.

Norges eldste hengebro for veitrafikk

Øst for Tronåsen finner du også en svært severdig hengebro. Det er Bakke bro, som ble bygd i 1844.

Tronåsen – alle bilisters skrekk?

Tronåsen var i sin tid alle bilisters skrekk. Da T-Fordene og datidens busser kravlet seg oppover kneikene, og enda mer når de slapp seg nedover bakken, satt både passasjerer og fører temmelig skjelvne og kikket ut over det bratte landskapet. Et stadig tilbakevendende spørsmål var om bremsene ville holde. Enkelte bilister bandt en tretopp etter bilen for å bremse på farten i unnabakkene. De fleste bilene var tunge og hadde små motorer da bilalderen tok til. Mange måtte derfor rygge opp bakkene fordi de hadde lavere gir i revers. Ofte gikk motoren varm og det var ikke uvanlig at passasjerene i den første tiden måtte ut for å skyve. Bussene fikk også problemer med de skarpe svingene. Da de ikke kom rundt i en vending, men måtte rygge, ble det lagt stein bak hjulene for å sikre bussen.

Geologi og natur

For rundt 1 milliard år siden ble alle landmassene på jorden samlet som et «superkontinent» som heter Rodinia. Området som ble Sør-Norge ble dominert av en gammel fjellkjede. Fjellkjeder dannes når kontinenter kolliderer og presses sammen. Bergarter nær overflaten skyves opp og danner fjell, mens dypere bergarter presses ned for å danne fjellkjedenes røtter. Fjellene i Tronåsen-området er røttene til en gammel fjellkjede som har erodert bort for lenge siden. Røttene til Himalaya ser ut slik som dette området, men er fortsatt titalls kilometer under snødekte fjelltopper og åtte ganger varmere enn kokende vann. Fjellene her er ikke bare veldig gamle, de har også reist langt. Da de var en del av Rodinia for 1 milliard år siden, var det sørlige Norge plassert i nærheten av ekvator.