Walk on the moon

Den amerikanske geologen Harrison Schmitt var den siste mannen som gikk på månen. Måneferden skjedde i 1972, og Schmitt samlet steinprøver i tre dager, som han tok med tilbake til jorden for blant annet å fastsette månens alder. Men hans fasinasjon for geologi og spesielt månen, startet lenge før det. I 1957 og 1958 var han student ved Universitetet i Oslo, og det var hans feltstudier i Egersund som vekket hans interesse for verdensrommet. Han ble spesielt interessert i månesteinen anortositt på sine turer til Vestlandet. Det er flere flotte steder du kan gå i fotsporene til Harrison Schmitt å oppleve månelandskapet, og vi har valgt ut de beste for deg. 

Helt ute i havgapet ligger fasinerende Hagavatn, bare få meter fra den mektige Nordsjøen. Her venter en mektig naturopplevelse midt i det unike månelandskapet som Magma Geopark er kjent for. 

Hagavatn er en liten innsjø på Ytstebrød på Eigerøy. Mens du rusler på grusveien langs vannet, får du innblikk i det spesielle kyst- og kulturlandskapet i Dalane. Du ser også mange spor fra hvordan landskapet har formet seg selv over millioner av år. Det er rikelig med sigdmerker, flyttblokker og skuringsstriper i svabergene. Langs kysten kan du se spor etter 2. verdenskrig, og fortsetter du vil du ende opp i fiskehavnen Rausvåg.

For dem som virkelig ønsker å oppleve månelandskapet, kan vi anbefale en avstikker fra den merkede stien rundt Hagavatn.  Når du forlater grusveien og går inn på stien, kommer du snart til en liten bekk som du krysser. Like etter går du gjennom en gjerdegrind. I stedet for å følge stien rett frem, tar du her til høyre langs gjerdet. Du kan nå fortsette helt ut ytterst på odden. Du må lese og følge landskapet. Her er ingen sti. Du går på hard anortositt – i en lekegrind som passer for både store og små. Her kan du hoppe fra knaus til knaus, klatre og virkelig kjenne naturens kraft helt ytterst mot havet. Er du heldig, ser du en havørn som letter. Vegetasjonen er karrig, men du kan se hardføre planter som strandnellik og rosenrot “Nordens ginseng”.  Svaberget kan være glatt og bølgene uforutsigbare, så turen skjer på eget ansvar.

I Egersund finner man Eigerøy fyr, som er Norges eldste støpejernsfyr og ble laget i 1854. Det er nesten 33 meter høyt. Du kan ta turen til fots og følge den godt merkede grusveien. Turen er lett, og går delvis på grusvei og på merket sti. Barnevogn kan brukes på første del av turen, men hund er dessverre ikke tillatt på grunn av dyr på beite. Turen går igjennom et stort krystallisert magmakammer, også kjent som “Egersund-Ogna anortositten”.

Brufjellhålene, som stedet også kalles, er en populær selfie-spot på sosiale medier. Den tre-timers lange gåturen, som starter på Roligheten, gir et stort utvalg av naturattraksjoner. Stien passerer panoramautsikt over kysten på toppen av Brufjell, fortsetter til eksotiske Sandviga strand med hvite rullesteiner, og til slutt føres du til en spektakulær steinformasjon fra istiden hvor store jettegryter ligger i den bratte fjellveggen i havgapet. Turen ned til hulene er svært bratt og innebærer klatring. Den er derfor ikke egnet for barn eller hunder. Enkelte håndtak i fjellet er boret inn for å gjøre klatringen mer overkommelig. 

Turen fra Itland til Kjørsfjellet beveger seg gjennom et svært varierende landskap med et rikt dyreliv. Man er innom både tett lauvskog, gammel kulturskog og åpne nakne fjelltopper på veien. Når du nærmer deg Kjørsfjell, vil du tydelig se den særpregede anortositten. Nedslitte og nakne koller går bratt ned i Nordsjøen, og i dalene er det fruktbart og grønt på grunn av rester etter erosjon. Du vil også se flyttblokker med bergarter som ikke naturlig hører hjemme her. Disse har blitt fraktet av istiden for cirka 10 000 år siden. Området har tydelige spor etter gammel bebyggelse, og er spesielt beskyttet av Miljøverndepartementet og er klassifisert som Landskapsvernområde.

Hellersheia er en krevende tur langs fjorden i Sokndal, som tar cirka to-tre timer. Hellersheia-platået består av massiv anortositt med tydelige spor etter istiden. Turen opp til platået er til tider krevende, men absolutt verdt den fine utsikten utover Jøssingfjorden og havet utenfor. Området er en del av Åna-Sira anortositten, og landskapet på platået domineres av de majestetiske fjellene, klare innsjøer og store steinblokker som ble fraktet av isbreer da isen smeltet. Du kan også finne jettegryter, som ble dannet da småstein virvlet rundt i rennende vann på slutten av istiden for cirka 10 000 år siden.